Kronprinsparets fond: Vi tenner våre lykter

I kveld blir det konsert på NrK klokka 2025, og den har fått det flotte navnet "Jul på Slottet". Den ble tatt opp for et par dager siden og jeg tok turen for å sjekke hvordan Slottet var som konsertarena. Nå var jeg dessverre ikke en av de inviterte - men en konsertarena er også spennende ut fra en autografjegers utgangspunkt.

Kongeparet inviterte 200 ungdommer fra de fire prosjektene som Kronprinsparets Fond samarbeider med, til en julekonsert i Slottets Store festsal. Samarbeidsprosjektene er «Kjør for livet», «GatekunstAkademiet», «Pøbelprosjektet» og «Arbeidsinstituttet».

Alle artistene som møtte opp har alle vært med på CD'en "Vi tenner våre lykter" som er gitt ut av Kronprinsparets fond til støtte for de ovennevnte prosjektene og dette er virkelig en nydelig CD verdt å kjøpe. Jeg har allerede kjøpt flere som er gitt i gaver - og det er en virkelig flott julegave med tanke på at man ikke bare får en flott jule cd men at inntektene går til flotte ungdomsprosjekter.

Først tok jeg meg en tur på Oslo City på onsdag, der satt Moddi (Pål Knutsen), Gunnhild Sundli og Ida Jenshus og signerte CDer. Etter en hyggelig samtale med en av artistene fikk jeg med meg at det fortsatt var prøver på slottet så jeg og et par kammerater tok turen opp dit. Da vi kom var vi akkurat tidsnok for Katzenjammer var på vei ut som sistemann.


Så da var jeg så godt i gang at jeg følte jeg måtte prøve på resten torsdag da konserten ble tatt opp, noe som var virkelig suksess. Jeg fikk resten av de som var tilstede, som var Ingrid Olava, Samsaya, Stein Torleif Bjella, Vinni, Gjermund Larsen, Marit Larsen, Ingelin Reigstad Norheim og Hildegunn Garnes Reigstad.

Eneste som ikke var til stede var Thomas Dybdahl, som for tiden er på miniturne i USA så han får jeg få så snart han er i Oslo på et eller annet. Så var det kronprinsparet da - jeg vet ikke helt hvordan jeg skal få til det - men jeg håper jo at jeg får bildet komplett.

Magnus Carlsen

Norge er et lite land, men likevel har vi fostret opp verdensmesteren i sjakk - et spill som spilles av ufattelig mange mennesker over hele verden.

Magnus Carlsen var møtt opp på Tanum i Karl Johann i går for å bli intervjuet sammen med Drillo å signere bøker. Jeg for min del hadde ikke noen interesse i en bok så jeg tok med meg et bilde av verdensmesteren og Liv Tyler, noe som heldigvis gikk greit.

Noe som derimot var litt morsomt å se på var at han ikke helt klarte å bestemme seg for hvor han skulle signere - pennen gikk frem og tilbake og han bestemte seg aldri så til slutt måtte jeg si hvor han kunne starte og da gikk det greit.

Det var veldig spennende å høre på samtalen mellom intervjuer og Carlsen/Drillo - det viser seg at selv om Carlsen aldri har vunnet VM (etter hva jeg forstod har han heller ikke deltatt, han finner ikke dette interessant nok) - men likevel ansees han som verdens beste spiller. Regjerende verdensmester derimot er rangert som verdens 4. beste.

Sjakk systemet er bygget opp rundt et ratingsystem der Carlsen nå "bare" er 16 poeng unna å ta igjen tidenes beste rangerte - Garry Kasparov. Siden rangeringa startet i 1970 har kun 7 personer ligget på toppen, og akkurat nå er det altså nordmannen Magnus Carlsen. Problemet med å ligge på topp er at han kun klatrer ved seier - og spiller han uavgjort (remis), noe som skjer ofte i sjakk, taper han poeng. Her gjelder det altså å vinne mest mulig og unngå remis og tap.

Amr Moussa

Nå er Nobelhelgen over å jeg har fått både fredsprisvinnerne og vertene for konserten, Mirren og Dawson.

Men det er alltid mye som skjer rundt en fredspris og det dukker opp mange mennesker som ofte får liten oppmerksomhet. En av disse var Amr Moussa som antakelig bodde på Grand Hotell, for han kom og gikk flere ganger - men det var ingen som tenkte over hvem han var.

Heldigvis er det en i autografgjengen som samler på signaturer til omtrent hvem som helst og da kan det like mye være folkene rundt en artist som artisten selv. Han er en flott kjernekar, men vi mobber han litt for denne interessen for totalt ukjente, men på lørdag fikk vi endelig nytte av det vi også. Det kom en ambassadebil fra Egypt og vår venn løp rett bort å fikk autografen fra han som tydeligvis var hovedpersonen i bilen. Vi andre var litt spent på hva han hadde skrevet og plutselig gikk det opp for en av oss at det var Amr Moussa (عمرو محمد موسى) - tidligere generalsekretær for Den arabiske liga og utenriksminister i Egypt.

Amr Moussa er foreløpig den med størst støtte i Egypt til å bli landets neste president.

Rosario Dawson

Hvem er det spør du deg kanskje? Du har kanskje hørt navnet hennes i forbindelse med Nobelkonserten i år - eller kanskje kjenner du henne igjen fra biroller i filmer som Men in Black 2, Alexander eller Sin City?

Jeg skal være ærlig å si at jeg ikke var fryktelig imponert over at man ikke har klart å finne noen litt mere kjente enn Dawson til vertinnerollen sammen med Dame Helen Mirren - men som på musikksiden har de tydeligvis ikke hatt hellet med seg.

Normalt skaffer jeg meg kun autografer til folk jeg faktisk har sett på film - og selv om jeg har sett Men in Black 2 kan jeg dessverre ikke huske henne. Normalt ville jeg derfor ikke tatt turen, men siden jeg var der allerede fikk jeg med meg et bilde fra Alexander og tenkte jeg kunne spørre om jeg så henne.

Jeg må virkelig si jeg ble overrasket da hun kom, for mere hyggelig dame er det sjeldent vi har på besøk. Selv om man ikke er på A-laget i Hollywood betyr det sjeldent at du er ydmyk og hyggelig men her hadde vi et hyggelig unntak.

Først fikk jeg signert bildet til høyre da hun var på vei til utdelingen men dessverre brukte hun en tynn tusj og skrev alt for lett - så signaturen er vanskelig og kjenne igjen, eller for å si det rett ut - det var bare rabbel. Da hun kom tilbake fra utdelingen hadde hun betraktelig bedre tid så jeg tok frem autografboken jeg hadde med og tenkte jeg skulle prøve å få en litt finere enn - noe jeg absolutt fikk. Jeg var førstemann og siden jeg stod og ventet på en av de andre så ble jeg stående å se på alle de andre som fikk. Rett etter henne kom det en hyggelig dame som smilte stort over oppstyret så jeg kom med en kommentar om at det måtte være spesielt å være med en så populær kvinne. Svaret gav meg litt mere sjokk en jeg forventet, for hun var helt enig med meg - hun var nemlig moren hennes. Vi snakket litt videre om været i Oslo og sånne generelle ting som hvor fint det var i landet her og jeg må si jeg blir imponert over noen som velger å ta med moren på jobb når man reiser så langt som til Norge.

Så selv om jeg fortsatt ikke er enig i at hun var et godt valg med tanke på å trekke seere så virket hun som en meget hyggelig dame. Flere burde absolutt lære av henne når det kommer til å være hyggelig med folk som ønsker autografer.

Dame Helen Mirren

I kveld er det klart for årets Nobels Fredspriskonsert og jeg har vært ganske ærlig på at jeg har vært veldig skuffet over hvor dårlig det har vært med "Star Power" i år.

Det er klart at det kan bli en strålende konsert uten de store stjernene - men problemet er at man selger ikke billetter, noe som gjør at salen blir glissen (ikke bra reklame) og folk gidder ikke å skru på TVen for å se en konsert med masse folk man ikke har hørt om. Det er fryktelig trist, for konserten har et enormt nedslagsfelt med 350 millioner husstander som har mulighet til å skru på å få med seg et fantastisk viktig budskap om fred.

Men selv om det ikke er fryktelig å skryte av på artistfronten så har man i det minste fått tak på en meget god vertinne i Oscarvinneren Helen Mirren.

Mirren er en britisk skuespillerinne som har blitt utnevnt til Dame Commander av Order of the British Empire og skal derfor tituleres Dame Helen Mirren. I tillegg har hun fått Oscar for filmen "The Queen" hvor hun portretterte Dronning Elisabeth II

Hun er kjent for å være ganske vanskelig på autograffronten men i Oslo var hun virkelig hyggelig. Jeg traff henne to ganger i går, første gang var på vei til Fredsprisutdelingen, hvor hun signerte "H Mirren" på coveret jeg hadde med meg. Normalt er jeg strålende fornøyd med en autograf men denne gangen hadde jeg fått fremkalt et flott bilde fra "The Queen" og ventet derfor litt lengre for å se om jeg kunne få en til da hun kom tilbake. Da hun kom tilbake ble hun omringet av en hel masse som ønsket det samme som meg og hun var meget hyggelig. Hun skrev autografer og stilte opp på bilder og brukte så lang tid på hver person at hun tilslutt måtte be om hjelp fra en assistent til å få dette til å gå fortere. Jeg var sistemann i rekka og heldigvis fikk jeg bildet signert. Jeg fikk en flott signatur med fullt navn - og hun kommenterte til og med bildet, som hun visstnok ikke hadde sett før, og vi var begge enige om at det var et flott bilde.

Nobels Fredspris 2011

I dag ble Nobels Fredspris for 2011 delt ut til Tawakkul Karman, Leymah Gbowee og Ellen Johnson Sirleaf.

Det har vært mye diskusjon rundt Nobelkomiteen de siste årene, men her begynner vi tydeligvis å bevege oss tilbake til det tradisjonelle fredsbegrepet.

Tawakkul Karman (توكل كرمان) er den andre muslimske kvinnen som har mottatt prisen, og da hun ble tildelt prisen var hun også den yngste. Tawakkul Karman grunnla organisasjonen "Kvinnelige journalister uten lenker", der hun også er styreleder. Hun har arbeidet for pressefrihet i Jemen. Karman sto også sentralt i demonstrasjonene ved universitetet i Sanaá vinteren 2011 under den arabiske våren. Hun ble arrestert under demonstrasjonene og har i ettertid mottatt flere drapstrusler.

Hun har i løpet av dagen vært den som har vært mest ivrig på å hilse på folk og skrive autografer til de som har møtt opp. Flere ganger har folk rundt henne måttet hente henne for å få henne videre i programmet. Jeg vet ikke hvor mange i hjemlandet som samler på autografer til kvinnelige journalister, så sjansen for at dette er noen av de første autografene hun skriver er jo veldig stor - så utrolig hyggelig at hun har tatt seg tid til dette i hele dag.

Leymah Gbowee startet på 1990-tallet fredsbevegelsen Women in Peacebuilding Network (WIPNET), og i 2003 tok hun initiativ til aksjonen Women of Liberia Mass Action for Peace som presset frem en fredsavtale og avslutning av Den andre liberiske borgerkrigen i 2003. Dette igjen førte til valget av Ellen Johnson Sirleaf i Liberia, som dermed ble den første kvinnelige presidenten i et afrikansk land.

Gbowee skrev ingen autografer før hun kom tilbake fra selve utdelingen, og da stilte hun i likhet med de to andre opp og gikk rundt å hilste på alle som var møtt opp - og skrev autografer til alle som spurte. Jeg var heldig og fikk et bilde av henne fra ei av de andre som ventet - og fikk dette signert i tillegg til boka som du ser utdrag av over der alle 3 signert. På bildet la hun til 10.11.11 - en dato som for alltid kommer til å være veldig spesiell i hennes liv.

Ellen Johnson Sirleaf er Liberias president og leder for Unity Party (Enhetspartiet). Etter valgseieren i presidentvalget 23. november 2005 ble hun Afrikas første, demokratisk valgte, kvinnelige statsleder. Sirleaf ble gjenvalgt i valget i 2011, kort tid etter hun mottok Nobels fredspris for sitt arbeid med å bygge opp igjen landet etter den andre liberiske borgerkrigen. Ellen Johnson Sirleaf er utdannet økonom og statsviter ved Harvard-universitetet, og har tidligere blant annet tjent som finansminister, og arbeidet for Verdensbanken.

I likhet med Karman har hun vært hyggelig og skrevet autografer flere ganger tidligere. En av grunnene er nok at hun har vært litt mere vandt med dette fra tidligere. Det var et stort felt som var avsperret foran Grand Hotel og Johnson Sirleaf har hver gang jeg var der gått inn i den midterste bilen - lengst bort fra alle sammen. Det har derfor ikke blitt noen autograf, før de alle kom tilbake fra utdelingen. Da fant jeg frem autografboken og fikk den signert av alle årets vinnere.


Informasjon om fredsprisvinnerne er funnet på Wikipedia.no

Veronica Maggio

En hovedregel på denne bloggen er vel egentlig at jeg skal legge ut autografer jeg selv har fått tak i - men her kommer et lite unntak (ingen regel uten unntak heter det jo).

Det er ikke fordi Veronica Maggio er noen superstjerne og jeg er kjempe misunnelig fordi jeg ikke fikk den - men rett og slett fordi det er en morsom historie.

En kammerat av meg som heter Kjell er utrolig stor fan av Maggio - og spesielt "Måndagsbarn". I kveld skulle hun ha ekstrakonsert på Sentrum Scene etter at hovedkonserten som gikk i oktober på Rockefeller ble utsolgt alt for tidlig. En må jo kunne si at hun er ganske populær da.

Jeg er ikke noen stor fan og hadde ikke noe å få signert så jeg hadde ikke tenkt og ta turen, men jeg og en kammerat tok med oss Kjell for å se om vi kunne hjelpe han slik at han fikk autografen. Vi gikk ned til Sentrum Scene 3 timer før konserten og tenkte at nå hadde vi god tid.

Det var så godt som helt tomt rundt oss og vi satt der i halvmørket å snakket sammen og plutselig begynte sistemann som var med å peke febrilsk på ei jente som kom gående helt alene med trillebag. Det er henne! halveis gestikulerte han til Kjell og vi ble alle helt forfjamset fordi vi hadde ikke lagt merke til at hun gikk forbi. Heldigvis tok det litt tid for henne å få noen til å åpne døren hun skulle inn så Kjell fikk summet seg og løpt bort til henne for å be om autografen - og hun var riktig så hyggelig. Vil du ha autografen min? var vel det første hun spurte overrasket om.

Kjell fikk autografen og var overlykkelig over å ha fått fortalt henne hvor mye han likte musikken hennes - og hun virket oppriktig smigret.

Dette var virkelig en helt spesiell kveld. Jeg har uten unntak sett stjerner komme med bil og stort oppbud av mennesker rundt seg - men her kommer hun altså tuslende, helt anonym og med en trillekoffert som om hun skulle ut på tur. Ikke en person å se i nærheten og 3 timer til konsert.

Det ble med den ene autografen til Kjell i kveld - men så har ikke han pratet om stort annet heller så vi må jo kunne si at det var et veldig vellykket forsøk.

Coldplay

I går var Coldplay en tur innom Norge for å spille smakebiter fra sitt nye album "Mylo Xyloto" og det var virkelig det man kan kalle en snarvisitt. Thomas og Harald fra Senkveld hadde sikret seg muligheten til å gjøre konserten om til en "Senkveld Spesial" så hele konserten kommer visst på TV i jula.

Det er ekstremt sjeldent at man får muligheten til å høre Coldplay på en så liten og intim scene som Sentrum Scene som kun tar 1500, og køen for å komme inn gikk rundt hele bygget - og jeg har aldri sett så mange "små kjendiser" i en konsert-kø noen gang, gøy at man ikke alltid kan snike seg inn bakveien bare fordi man heter Slettemark eller Lilleheie (ikke det - de hadde vel ikke fått billettene til den lukkede konserten uten navnet sitt så jeg skal vel ikke si så mye)

Men kjappere besøk enn gårsdagens skal du leite lenge etter. Klokka var ikke mye over 1400 da de landet på Gardermoen i sitt privatfly og rett over klokka 1900 var de på vei tilbake til privatflyet for å reise hjem til dagens to konserter i London. Da hadde de rukket en intimkonsert på 1 time, fult intervju med Thomas og Harald til Senkveld Special i tillegg til medier fra alle de nordiske landene.

En kammerat av meg stod der da de kom, men da hadde de tydeligvis ikke enset han selv om han var eneste som prøvde på autografen så håpet var virkelig ikke stort da de skulle reise. Heldigvis hadde de tydeligvis hatt ett hyggelig besøk og var i virkelig godt humør da de gikk så denne gangen var det en helt annen tone overfor oss som stod der. Nå var det dessuten kommet en god gjeng av de ivrigste konsertdeltakerne noe som gjorde at vi nok var en 20-30 stk noe som sjeldent er bra. Jo flere som skal ha autografen jo mindre sjanse. De fleste stilte opp på bilder og klemte i vei på hylende småjenter og jeg fikk albumet mitt signert av alle sammen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde noen plater av dem fra før så jeg måtte løpe en tur innom Platekompaniet. Der hadde de heldigvis en lite EP - og jeg elsker de gode gamle platene fremfor CDer som både er små og kjønnsløse.

Det er ikke akkurat de mest imponerende signaturene, men her er altså Chris Martin, Guy Berryman, Jonny Buckland og Will Champion.

Arnold Schwarzenegger

The Governator, eller bedre kjent som The Terminator er på besøk i Oslo for å snakke pent om miljøet på miljøkonferansen "Zero11". Etter hva media har fortalt er han visst en av de politikerne i USA som har fått igjennom flest miljøtiltak igjennom historien, og det er jo absolutt noe å være stolt av. Det vi trenger er jo politikere som får gjennomført tiltak og ikke bare prate bra om dem slik som Al Gore og andre "miljøaktivister" der det virker som om det er mere et image og noe man ønsker å tjene masse penger på.

Jeg tok turen opp å besøkte han på Grand Hotel og der fikk jeg signert filmen "Conan" som var filmen som virkelig fikk fart på karrieren til Arnold i Hollywood.

Men Arnold er tydeligvis mye mere enn bare muskler. Han har vært guvernør i California i nesten 8 år og han er visst meget kunnskapsrik. I går var han en tur i konferanselokalene for å kjøre igjennom talen sin i sin helet for å være godt forberedt, og ifølge en av de få som var der imponerte han stort med mye kunnskaper om Norge i tillegg til at han gikk igjennom hele talen på 1 time - uten manus.

Det hadde vært spennende å hørt talen i morgen - men jeg syntes prisen for å komme inn er litt i stiveste laget. Man må tydeligvis være steinrik for å kunne få lov til å engasjere seg i miljøspørsmål, eller i det minste for å høre på andre som er engasjerte - for prisen er 3580 pluss moms, noe som vel ikke er akkurat imponerende folkelig. Det skal også sies at man kan få gode rabatter om man jobber i partipolitiske organisasjoner eller miljøorganisasjon/stiftelser - da koster det "bare" 1580 pluss moms

Dessuten er det jo festlig å se at Petter Stordalen og hans hotellkjede er inne som hovedsponsor for "Zero11" og han benytter jo selvfølgelig anledningen til å invitere alle vennene sine hjem til seg for å møte Schwarzenegger. Ironien er jo at konferansen holdes på et av hans hoteller - men Schwarzenegger finner tydeligvis ikke hotellet hans bra nok siden han har tatt inn på Rica hotellet Grand Hotel.

David Beckham

Jeg har opp igjennom samlet sammen veldig mange signerte drakter. I hovedsak er det fotballdrakter, men også noen andre.

Den 15 november skal jeg ha en utstilling ved Fredrikstad Fotballmuseum, og derfor driver jeg på å går igjennom hele samlingen min for fotball-relaterte ting. Jeg kommer derfor til å presentere en del fotball relaterte autografer her fremover slik at en kan få se litt av det som dukker opp på denne utstillingen. I går skrev jeg om Sonja Henie og det er vel få som vet at hun faktisk har spilt fotballkamp på Frogner - men det var mange tiår før den organiserte damefotballen.

I dag tenkte jeg at jeg skulle begynne en signert landslagsdrakt fra David Beckham.

Jeg har møtt Beckham en gang tidligere, da han var i Trondheim og hadde spilt mot Rosenborg i 2005. Jeg fikk en Real Madrid drakt signert - og det er noe av det flaueste jeg har gjort. Da jeg skulle kjøpe drakt var det rett og slett ingen butikker i Trondheim som hadde noen igjen - eneste som solgte var de som solgte falske drakter. Det er forsåvidt greit med tanke på at prisen ble ganske hyggelig - men det er utrolig flaut å stå der å få en falsk drakt signert av flere fra laget.

Denne drakten her derimot kjøpte jeg fra en auksjonshus i USA. Dette er noe så flott som en landslagsdrakt laget for bruk for David Beckham. I England er det veldig vanlig at draktene spillerne bruker er av en helt annen kvalitet enn hva supporterdraktene er, noe som i seg selv er litt tåpelig da supporterne bruker de samme draktene i lang tid mens en fotballspiller bare bruker drakten i en kamp.

Dette er noe så kult som en spillerdrakt laget til bruk for David Beckham i forbindelse med landskampen mellom England og Hellas i 2001.

De med over gjennomsnittet kunnskap om fotball vil automatisk kjenne igjen denne kampen - det var i denne kampen Beckham scoret et av sine mest kjente mål - og det var dette målet som sørget for at England kom til VM i 2002.

Hadde dette vært drakten han hadde på seg under kampen ville jeg nok vært en holden mann nå - men den drakten henger på Uniteds museum i Manchester. Dette er derfor en av reservedraktene som ble laget. Det lages alltid 2 drakter til hver kamp - men om det i dette tilfellet har blitt laget flere i ettertid er jeg usikker på. Denne drakten har ifølge auksjons stedet tilhørt Beckham men det er som sagt ikke drakten som ble brukt. Det er ikke så usannsynlig med tanke på at den er utstedt av det engelske forbundet - altså ingen supporterdrakt.

Sonja Henie

Det er noen dager siden jeg har skrevet sist - men jeg kan jo ikke gi meg nå som jeg er så godt i gang.

Siste tilskudd i samlingen er dette flotte bildet av Sonja Henie, Norges store skøytedronning og Hollywood-stjerne.

Av og til dukker det opp slike gjenstander på Ebay - og vedkommende som solgte det fikk ikke høye bud rett og slett fordi han ikke visste hva han hadde. Han var klar på at han ikke visste om dette var en ekte autograf eller om den var et stempel. Nå er jeg ganske sikker på at Sonja Henie ikke brukte stempel - men i dette tilfellet er det veldig greit da det er tydelig at det er forskjellig trykk på signaturen. Det gjør at dette enten er skrevet for hånd - eller med en autopen.

Autopen er en maskin som er programmert til å skrive en bestemt signatur - den ble kommersielt tilgjengelig på slutten av 30 tallet og den ble blant annet brukt av Harry Truman. I dag er autopen veldig vanlig - og det er vanskelig å kjenne igjen, men den har ofte samme trykk over alt, den er veldig jevn. I dette tilfelle er jeg veldig sikker på at hun ikke brukte dette - det er rett og slett for tidlig.

Så har man jo sekretær, noe som har vært populært i alle år. Så lenge man var eller er så populær at man får så mye fanpost at en ikke har mulighet eller ønsker å jobbe seg igjennom det selv har vi hatt sekretærer. Presidenter slik som John F. Kennedy brukte dem så ofte og enkelte var så gode at mange ikke tørr å verifisere hans signaturer lengre. Walt Disney ba ofte sine artister å signere bilder for han når de hadde ledige stunder - og dette er kanskje et av de få tilfellene der enkelte falske autografer faktisk kan være verdt en del. Jeg så for en tid tilbake en Disney autograf skrevet av en av hans mest kjente artister gå for et par tusen kroner. Dette er vel heller et resultat av at signaturen har blitt noe mere enn et personlig navntrekk - det var en logo.

Donald Duck får autografen til Soja Henie i "Autograph Hound"

I tilfellet Sonja Henie har jeg aldri hørt at hun brukte sekretær, men jeg tviler på at hun hadde dette selv om hun på et tidspunkt tjente så mye penger at hun var en av verdens rikeste kvinner. I denne tidlige perioden av Hollywood var det vanlig at filmselskapene hadde egne sekretærer som skrev for alle deres stjerner. På denne tiden skrev stjernene kontrakter med filmselskapene for et visst antall år eller filmer - og Sonja Henie hadde en langtidskontrakt med Twentieth Century Fox. Selskapene var tjent med at folk som skrev inn til dem fikk noe slik at de fortsatte og følge deres stjerner. Jo større en stjerne ble jo bedre ble jo dette for selskapet som "eide" dem. Sonja Henies signatur er derimot veldig lett og gjenkjenne og jeg er hundre prosent sikker på at denne er hennes og ikke en studio sekretær som var vant med og skrive mange forskjellige signaturer.

Så der ble det hele til en liten innføring i de mange problemer rundt det med autografer. I dag har vi dessverre også et stort problem med falske autografer - det er dessverre alt for mange som har skjønt at de kan svindle folk ved å bruke pennen selv. Med gamle autografer som denne er det litt lettere for man kan fort se om det er skrevet med gammelt blekk eller en ny kulepenn men det er ikke lett med ting som er skrevet de siste 20-30 årene. Nå har jeg sett mye rart, og det er jo alltid moro med folk som selger "Muppet Treasure Island" filmplakat signert av Jim Henson (som døde 6 år før filmen kom ut) og jeg ser også alt for ofte signerte bilder fra Batman signert av Heath Ledger som døde flere uker før filmen kom ut. Det i seg selv er selvfølgelig ikke umulig - pressefotoene kommer ofte ut lenge før filmen (jeg har hatt pressefotos signert opp til 6 måneder før filmen kom på kino) men hvis alle bildene jeg har sett fra Batman virkelig har vært signert av Ledger kan han jo ikke ha gjort noe annet de siste ukene av livet sitt, noe jeg tviler veldig på.

Når jeg kjøper autografer fra de siste 30 årene kjøper jeg kun fra troverdige selgere - enten det er kjente auksjonshus eller mennesker som har en veldig troverdig historie om hvor autografen kommer fra.

Adolph Tidemand

Det begynner og bli ganske mange gamle norske autografer på blogen nå, men jeg fant akkurat frem denne her så jeg fikk lyst å legge den ut.

Dette er et lite foto som jeg kjøpte fra Tyskland for et par år siden - signert på baksiden av maleren Adolph Tidemand.

Tyskland har kanskje et av de største miljøene for autografsamling i Europa - så her er det av og til muligheter for å skaffe gamle norske autografer.

Tidemand bodde som mange andre kunstnere på denne tiden også en del i Tyskland - blant annet i Düsseldorf hvor både bildet er tatt og hvor jeg fikk kjøpt autografen fra.

Eneste problemet med slike bilder med signaturen på baksiden er at det er vanskelig å vise dem fram. Baksiden er kjedelig selv om signaturen er der - men forsiden har jo ikke store meningen.

Lars Hirschfeld

Da jeg var liten var det viktigste å få autografen på et eller annet - hva man fikk det på var ikke så nøye. Det ligger lapper rundt forbi med autografen til både Knut Bjørnsen og Oddvar Brå - men de er ikke så fryktelig spennende lengre.

Grunnen til det er ikke fordi Knut Bjørnsen eller Oddvar Brå ikke er spennende, for det er de jo absolutt. Poenget er at jeg ønsker å ha autografen på noe ordentlig - ikke bare en lapp fra en almanakk eller noe slikt.

For et par år siden var Ryan Giggs i Norge, og jeg møtte på hotellet for å få autografen. En eller annen tulling i supporterklubben til United prøvde iherdig til å få meg til å gå hjem fordi de ønsket ikke at Giggs skulle bli "plaget" med autografer - eller det var ikke rett - han skulle skrive masse autografer, men det var bare til de som hadde betalt penger for å møte han. Jeg gikk etterhvert med på å gå mot at han lovet å skaffe meg et signert bilde. Egentlig ville jeg ha den på et program jeg hadde med fra United - Start, men jeg gikk med på å få det på et bilde. Dagen etter kunne jeg hente autografen, men da fikk jeg bare en liten notisblokk lapp med en autograf på - og det er vanskelig å beskrive hvor skuffet og irritert jeg ble. Lappen ble kastet i nærmeste søppelbøtte og jeg lærte at folkene i Uniteds supporterklubb i Norge er ikke å stole på.

Her er derimot et godt eksempel på hva jeg ønsker å få signert. Start har en veldig god fotograf i Kristin Søvik, og her har hun tatt et flott bilde av Vålerengas keeper, Lars Hirschfeld, i det han strekker seg etter en ball han ikke klarer å ta. Jeg fikk fremkaldt bildet i en grei størrelse og fikk Hirshfeld til å signere det i forbindelse med en VIF kamp på Ullevaal.

Nå er ikke Lars Hirschfeld akkurat på størrelse med Ryan Giggs - men jeg setter mye mere pris på denne autografen enn den latterlige papirlappen som havnet i en søppelbøtte minutter etter at jeg fikk den.

Det er ikke alltid man får tak i så flotte bilder som dette - men et google søk gir ofte gode resultater.

Autografbok fra 50 tallet

På fredag var jeg på auksjon og i hovedsak var jeg der for å by på Roald Amundsen som jeg skrev på på lørdag. Jeg kunne strengt tatt fulgt denne auksjonen på nettet - men det var også et par autografbøker for salg og disse virket utrolig spennende. Eneste omtalen var at de var fra 50 tallet og inneholdt autografer fra mange kjente idrettsutøvere fra denne tiden. Med en såpass lite avslørende omtale ble jeg nødt til å sjekke dette ut.

Det var 2 bøker og den ene inneholdt mengder av stort sett bare norske utøver, og den andre var i hovedsak utenlandske. Auksjonen gikk fort opp og jeg klarte ikke å gi meg når jeg hadde planlagt - så jeg endte opp med bøkene, men dessverre for litt mere enn jeg hadde planlagt. Jeg har allerede lagt ut den ene boken på finn.no da jeg ikke samler på internasjonale friidrettsutøvere - så har du lyst på ca 400 autografer er det bare å ta kontakt.

Men over til den andre boken - grunnen til at jeg kjøpte dem. Det er ca 300 autografer her og jeg har dessverre bare klart og tyde ca 2/3 av dem. Med unntak av autografen til revyartisten Einar Rose er alle sammen fra idrettsfolk.

Grunnen til at jeg kjøpte boken var i hovedsak alle fotballautografene, jeg har jobbet lenge med å finne flere av de som var med på bronselandslaget i 36 - og her var det 3 stk:
 
Henry "Tippen" Johansen, VIF, 48 landskamper, Bronselaget
Jørgen Juve, Lyn, 45 landskamper, 33 mål, Bronselaget
Arne Brustad, Lyn, 33 landskamper, 17 mål, Bronselaget

I tillegg til disse var det følgende landslagsspillere:

Thorbjørn Svenssen, Sandefjord, 104 landskamper
Gunnar Thoresen, Larvik Turn, 64 landskamper, 22 mål
Harald Hennum, Skeid, 43 landskamper og 25 mål
Arne Legernes, Larvik Turn, Molde og Freidig, 41 landskamper, 1 mål
Sverre Andersen, Viking, 41 landskamper
Bjørn Borgen, FFK og Lyn, 35 landskamper
Kjell Kaspersen, Skeid, 34 landskamper
Per Kristoffersen, Fredrikstad, 25 landskamper, 6 mål
Ragnar Hvidsten, Skeid, 21 landskamper, 2 mål
Tom Blom, Lyn,  20 landskamper
Arne Kotte, Vålerenga, Frigg, Palermo, 19 landskamper, 3 mål
Hans Nordahl, Skeid spiller, 19 A landskamper
Per Bredesen, Ørn-Horten, Lazio, Udinese og Milan, 18 A landskamper
Harry Kure, Sarpsborg, 16 landskamper, 5 mål
Henry Johannessen, Fredrikstad, 14 landskamper, 7 mål
Tore Halvorsen, Eik Tønsberg, 11 landskamper
Finn Gundersen, Skeid, Verona (Seria A), 10 landskamper, 2 mål
Arne Winther, Skeid, 4 landskamper
Roald Muggerud, Lyn, 4 landskamper
Åge Spydevold, Fredrikstad, 4 landskamper
Per Tideman, Skeid, 3 landskamper
Knut Andersen, Skeid og Padova (Seria A), 3 landskamper
Einar Bruno Larsen, Vålerenga, 3 landskamper

Det var også flere klubbspillere - men disse har jeg ikke tatt med her.

Så var det over til friidrett. Her er det i hovedsak norske, men også noen utenlandske. Her er noen av dem:

Ivar Ballangrud, skøyteløper, 4 OL gull
Torstein Seiersten, Verdensmester på 10 000 meter skøyter, Bislett 1956
Leif O. «Basse» Hveem, Europamester på langbane (Speedway) 1957
Odd Lundberg, Verdensmester på skøyter, 1948
Egil Danielsen, Olympisk mester i spydkast, 1956
Birger Marsten, NM vinner i 100 meter friidrett.
Magne Føleide, NM i sleggekast
Knut "Kuppern" Johannesen, 2 VM og 2 OL gull
Don Bragg, USA, OL gull 1960
Henry "Stompa" Andersen, motorsport
Jan Gulbrandsen, hekkeløper, 11 NM gull
Audun Boysen, sprinter
Reidar Kristiansen, hekkeløp
Alv Gjestvang, skøyter
Bjørn Hervig Nilsen, friidrett, 3 NM
Simon Slåttvik, OL gull 1952
Janusz Sidło, polsk, spydkaster, 2 EM gull
Johan Haanes, Egebergs ærespris 1937
Odd Lundberg, Skøyteløper
Torbjørn Falkanger, skihopper 
Tormod Knutsen, kombinert, OL gull 1964
Bjørn Thorkildsen, Høydehopper, 3 NM gull
Sverre Strandli, sleggekaster, EM gull
Rune Sørmander, motorsport
Reidar "Folan" Kristoffersen, motorsport
Asbjørn Ruud, ski, Verdensmester i 1938
Sigmund Ruud, ski, Verdensmester i 1929
Armand Karlsen, Skøyter, Egebergs ærespris 1929
Magne Lystad, orienteringsløper, Tidenes første europamaster i orientering.
Roald Aas, skøyter, OL Gull 1960, Egebergs Ærespris 1956

Hallgeir Brenden, Ski, 2 OL Gull, Egebergs Ærespris 1952
Sven Tumba, svensk, ishockey, verdensmester 3 ganger
Arfinn Bergmann, skihopper, OL gull 1952
Torbjørn Yggeseth, skihopperIngmund Holtås, langrenn, OL gull 1961
Håkon Brusveen, langrenn, OL gull 1960
Helmut Recknagel, skihopper, OL gull 1960
Hjalmar "Hjallis" Andersen, skøyter, 3 OL gull
Marius Eriksen, alpinist og jagerflyver
Finn Søhol, Tennis (utøver og kommentator)
Glenn Davis, USA, hekkeløper, 2 OL gull, 1956 og 1960
Ronald Delany, Irsk, stuper, OL gull 1956
Kari Kjellsby, svømmer, Kongepokalen 1959
Inger Nordbø (Oslo Idrettslag Stup), svømmer, Kongepokalen 1936
Gerd Kjellsby Speed, svømmer, Kongepokalen i 1957
Øivind Gunnerud, Varg, svømmer, Kongepokalen i 1955 og 1956
Christer Bjarne, 4 kongepokaler i svømming
Ishockeylandslaget VM 1958
* Lorang Wifladt, Tigrene
* Henrik Petersen, Gamlebyen
* Terje Hellerud, Vålerenga
* Knut Blomberg, Skeid
* Olav Dalsøren, Sinsen
* Frank Steinsbø, Sinsen
* Per Brattås, Tigrene
* Einar Bruno Larsen (igjen)
* Ragnar Nielsen, Skeid
* Tor Gundersen, Vålerenga
* Egil Bjerklund, Hasle,
* Per Voigt, Tigrene
* Per Schjerwen Olsen, Skeid

.... og helt til slutt - en autograf jeg ikke vet om er ekte eller ikke. Det er ihvertfall en autograf her fra Sugar Ray Robinson - og er den ekte er det jo utrolig bra. Han var på europatur men jeg er veldig usikker på om han var i Norge. Dessuten ser den ikke bra ut, men jeg vet jo av egen erfaring at ikke alle blir like hvis det er mange som skal ha og det er mye press i folkemengden.

Det ble ganske mange autografer på en gang i dag - men det ville jo tatt nesten et år og ta dem en for en så da ble det slik.

Roald Amundsen

I går var jeg på auksjon hos Skanfil her i Oslo, og jeg var ekstremt spent. Det pleier ikke å være mange autografer for salg her, men det er sjeldent det er så få som denne gangen, men likevel tok jeg turen. Dette er andre gang jeg møter på deres auksjon og sist jeg var der i sommer kjøpte jeg blant annet Fridtjof Nansen, denne gangen det et visittkort fra Roald Amundsen for salg - signert.

Normalt sett ville jeg kun ha lagt inn et bud på internett, men faren for at jeg ville blitt overbydd er såpass stor at jeg ikke tok sjansen. Dette var en autograf jeg virkelig hadde lyst på. I tillegg var det et par autografbøker for salg med mange hundre sports autografer fra 50' tallet og bakover, og siden det ikke stod noenting om hvilke autografer dette var i katalogen måtte jeg jo se igjennom selv.

Men hovedgrunnen til at jeg var her var autografen til Roald Amundsen - og det var tydelig at jeg skulle få konkurranse om den. Rett før den kom opp løp en fyr frem og spurte om de kunne vente litt, han hadde ikke fått registrert seg enda og han skulle by på Amundsen. Utropsprisen var bare 500 kroner, men den hadde steget litt i internett rundene på forhånd og mere skulle den gå opp i salen. Jeg hadde satt en makspris - utover den ville jeg ikke gå, og den gikk rett opp dit. Da jeg bød maks hva jeg hadde tenkt begynte jeg virkelig å tenke - hva skal jeg gjøre når han byr over meg? Men utrolig nok stoppet han - og der satt jeg - med autografen til Roald Amundsen.

Jeg har i de siste årene vært bevist på at jeg har ønsket meg norske historiske personer og jeg er utrolig fornøyd med denne - nå har jeg de to beste jeg kan få innen denne delen av historien vår. Nansen var mye mere allsidig og hans ekspedisjoner var mere preget av forskning - men Amundsen var en av de siste virkelig store oppdagerne - en norsk legende.

Den passende slutten på denne posten må vel være Nansens minneord over Amundsen:

"Og så, da verket var fullført, vendte han tilbake til Ishavets vidder, der hans livsgjerning lå. Han fant en ukjent grav under isverdenens rene himmel, med evighetens vingesus gjennom rommet. Men fra den store, hvite stillhet vil hans navn lyse i nordlysets glans for Norges ungdom gjennom de hundre år. Det er menn med mot, med vilje, med kraft som hans, som gir tro på slekten, gir tillit til fremtiden. - Den verden er enda ung som fostrer slike sønner."

Hjalmar "Hjallis" Andersen

Det er fint å flott og treffe amerikanske presidenter og store skuespillere fra den store verden, men man må ikke glemme de store norske heltene.

"Hjallis" er en av disse - eller Hjalmar Johan Andersen som han egentlig heter.

De aller fleste vet hvem Hjallis er - han er en av de største skøyteløperne vi har hatt her i Norge, med 3 OL gull fra 1952 og Verdensmester i 1950, 51 og 52

Jeg har truffet han noen ganger og fått autografen tidligere - men her forleden kom jeg over et flott bilde av ham signert. Interessen for dette bildet var tydelig veldig lav, og siden jeg likevel planla og kjøpe et par andre autografer her kunne jeg like godt legge inn et bud på dette også. Jeg fikk det vel for ca 60 kroner - og er strålende fornøyd med det.

Det som er ekstra stas med autografen til Hjallis er at han tar seg så flid med dem - den jeg har er nesten like fin som denne, men er i en bok sammen med andre gullmedaljører fra OL. Det er få som tar seg så god tid til både å skrive fult navn, kallenavn og tegner en liten figur på skøyter i tillegg.

Bill Clinton

Det er lite som er mere stas en å møte en sittende president i USA. Det har jeg dessverre ikke gjort, men jeg har møtt et par avgåtte presidenter, blant de Bill Clinton.

I mai 2001 kom Clinton til Norge for å holde et foredrag - og da var jeg på plass.

Først klarte jeg å få autografen foran konserthuset da han var på vei inn, så da jeg traff han etter foredraget tenkte jeg at jeg måtte benytte sjansen til å få tatt et bilde. Vi stilte opp og en kompis tok bildet - men det ble helt forskrekkelig. Skuffelsen var stor men overraskelsen var derfor stor da jeg så dette bildet i avisene dagen etterpå, ScanPix hadde visst tatt et bilde de også og det ble veldig bra. Dessverre er ScanPix ikke så medgjørlige med tanke på pris, men jeg fikk tilslutt tak på bildet selv om det kostet alt for mye.

Clinton har vært på besøk i Norge ved flere anledninger senere, så da har jeg benyttet anledningen til å få bildet signert også. I tillegg har jeg et par dokumentar dvd'er om "det hvite hus" og "air force one" signert i tillegg til et tinnskilt. Enkelte av tingene har jeg også fått signert av andre senere, så de vil dukke opp her i bloggen fremover.

En liten men morsom detalj er hva som skjer til venstre i bildet. Det var tydeligvis ikke helt greit å legge hånden rundt Bill Clinton - så her blir jeg tatt tak i av Secret Service. Clinton derimot er en meget hyggelig man, og han har en imponerende hukommelse. Da jeg traff han sist gang tok han meg i hånden og takket for sist, og det uten at jeg hadde sagt at vi hadde møttes før. Han har en ekstrem karisma og selv Fredrik Skavlan har spurt hvordan det var å møte han rett og slett fordi han er så stolt over å ha møtt han selv.

For ordens skyld - bildet her er avfotografert. Det henger nå innrammet på veggen, og dette er altså bare avfotografert. ScanPix har alle rettigheter til originalen.

Carl Barks

Tegningen er rammet inn - så det blir litt gjenskinn.

Da var det tid for noe litt anderledes - dette er ikke bare en autograf. Dette er en signert originaltegning som er siste utkast til maleriet "The Voyageurs".

Carl Barks er ansett som den største Donald tegneren vi noen gang har hatt. Det er han som har skapt Onkel Skrue, B-Gjengen og Petter Smart i tillegg til at han skapte en masse fantastiske historier.

Steven Spielberg og George Lucas har bekreftet at de var inspirert av Carl Barks Donald historie "The Seven Cities of Cibola" fra 1954 da de laget åpningscenen i Raiders of the Lost Ark hvor en enorm rullesten blir utløst av en skjult mekanisme.

Et bilde av det ferdige maleriet

I en periode etter at han gikk av med pensjon fikk han ikke lov til å tegne noe mere Disney figurer - det var Walt Disney Company som satte ned foten for at ikke en gang Barks skulle få profittere på deres figurer. I denne perioden malte han en del malerier med ender istedenfor mennesker, og dette er et av disse.

Dessverre møtte jeg aldri Carl Barks, så derfor har jeg måttet åpne lommeboken for å få autografen hans. I tillegg til denne tegningen har jeg også en signert bok og et signert og nummerert trykk.

Fridtjof Nansen

Det er i år 150 år siden Fridtjof Nansen ble født. Han var en norsk polfarer, oppdager, diplomat og vitenskapsmann. Han fikk i 1922 Nobels fredspris etter sin store internasjonale innsats for flyktningene etter første verdenskrig. Det var Nansen som overtalte Prins Carl av Danmark til å bli Konge av Norge - og han var hele tiden en sterk støttespiller for ham i gjerningen. Da Nansen døde i 1930 ble gravferden holdt 17 mai fra trappen foran Universitetets aula. Det var en nasjonal begivenhet med to minutters stillhet og flagg på halv stang over hele landet. Både Kong Haakon og Kronprins Olav stod ved båren.

I Morgenbladets nekrolog het det bl.a.: “For Fridtjof Nansens storhet kan best måles ved hvad han er for hver enkelt nordmann, den stilling han inntar i våre sinn: Der har han sine skjønneste æresminner, i de norske hjerters hurtigere banken når hans navn blir nevnt har vi målestokken for hans uforgjengelige arbeide og skikkelse: umålelig ved yttre midler, lettfattelig og nær når hjertet spørres.”

Jubileumsåret er nok en av grunnene til at det har dukket opp litt forskjellig assosiert til han på auksjoner.  I sommer var det auksjon der det var 2 autografer av Nansen med - det ene var et bilde med signaturen på baksiden, den andre var en lapp fra en golfklubb i USA. Bildet gikk naturlig nok for alt for mye penger - men denne lappen gikk for en helt akseptabel sum, så da kunne jeg innlemme den i samlingen.

Denzel Washington

Det er ikke lenge til årets nobelkonsert og det er alltid like spennende hvert år hvem som kommer til å være programleder. I 2010 var det Denzel Washington og Anne Hathaway.

Dessverre er det ikke alle som er like enkle å få til å stoppe for å skrive en autograf, men Denzel Washington var ikke vanskelig å be. Jeg fikk dette bildet og et dvd cover signert. 

Morten Gamst Pedersen

Jeg har hjulpet Redd Barna noen ganger med auksjonene deres rundt Rødnesedagen, og i forbindelse med en av disse auksjonene fikk vi god hjelp av John Arne Riise. Han fikk samlet inn en hel masse signerte drakter som vi auksjonerte bort.

Dessverre var det ikke alle som fikk like gode bud, så da Morten Gamst Pedersen's spillerdrakt ikke fikk bud på mere en knappe tusen kroner la jeg inn bud selv og jommen meg så vant jeg den.

Det er ikke ofte man har mulighet til å både støtte Redd Barna med litt penger i tillegg til at man får en signert spillerdrakt. Denne er signert av hele troppen på fremsiden og Morten Gamst på baksiden ved siden av nummeret sitt.

Kong Haakon

For en tid tilbake kjøpte jeg dette spennende kortet fra Kong Haakon til en venn i England. Jeg hadde nå egentlig autografen fra før og var i utgangspunktet ikke ute etter flere - men denne var såpass spesiell at jeg ikke klarte å la være.

Kortet er sendt den 2 desember 1905, bare 7 dager etter at han kom til Norge, og 5 dager etter kroningen. Dette er så tidlig at han fortsatt bruker brevpapiret med det gamle monogrammet fra da han het Carl (C for Carl og M for Maud)

I tillegg har han signert med både Haakon og Charles (som var navnet han brukte i England).

Det er ikke lett og tyde alt som står, men her er et forsøk, som jeg fikk god hjelp med:

Dear Colonel Douglas Dawson

I must write you a line to thank you for your kind letter with congratulations.

I trust that I have done the right thing in accepting this new position but it is very difficult especially in the beginning as I do not know any body and can not at once think and feal or know what the people here want.
I do hope we may stil be able to spend some time, cause if we can not manage as before in England it would be to hard if I had to give that up too. I have had to give up so much personal liberty as it is so I think that is enough.

Thanking you once more.

I remain yours sincerely

Haakon
better known as Charles

Gordon Banks

Jeg holder på å jobbe med en utstilling på Fotballmuseet i Fredrikstad neste helg hvor jeg skal stille ut det beste jeg har av fotball autografer.

I den forbindelse har jeg funnet frem denne godbiten jeg fikk for et par år siden, da den engelske keeperlegende Gordon Banks var i Norge.

Gordon Banks stod i mål for forskjellige engelske klubber 565 ganger igjennom sin karriere som varte fra 1955 til 1977. Han rakk også å få 73 kamper for det engelske landslaget. Han er en av de mest solide keeperne fotballøya noen gang har fostret, og det resulterte i kallenavnet «Banks Of England»

Han var fantastisk hyggelig å signerte begge programmene jeg hadde med meg. Her er det bilde av programmet for vennskapskampen mellom England og Norge i 1966. Dette var en av Englands siste kamper før VM og de møtte med så godt som alle som senere samme år vant VM.

Marlon Brando

Dette er en av de autografene jeg virkelig har ønsket meg veldig lenge - men siden den ofte er ekstrem dyr og vanskelig å få tak på i garantert ekte utgave.

Marlon Brando var en av moderne films virkelig store skuespillere. Han var den første rebell og James Dean var bare en kopi av Brando.

Filmen "En sporvogn til begjær" var både hans andre film og filmen som gav han sitt gjennombrudd. Den ble nominert til Oscar, og viste verden at Brando var en meget begavet skuespiller.

De fleste husker han nok helt sikkert best som Gudfaren i filmen med samme tittel, i tillegg til "Apokalypse nå". På 80 og 90 tallet dukket han opp i en del elendige filmer men med noen få unntak som i beste fall kan karakteriseres som helt greie.

Endelig dukket sjansen opp til å kjøpe en signert lapp som ikke kostet mere enn at man kunne tillate seg til å slå til. Det er en tidlig utgave av autografen, og er på en liten lapp som en gang har vært festet til et album. Planen med denne er å ramme den inn sammen med et bilde - kanskje får jeg tak i signerte lapper av Trevor Howard og Richard Harris også, så kan jeg ramme den inn sammen med et bilde av filmplakaten til en av hans virkelig store filmer - Mytteriet på Bounty.