Rupert Grint

I går skrev jeg om filmen "Into the White" som hadde festforestilling på Colosseum, der både Stig Henrik Hoff og Rupert Grint var tilstede.

Rupert Grint og de andre skuespillerne har vært i Oslo siden søndag for å gjennomføre en rekke intervjuer og et par filmvisninger. Selv om det var viktig for meg å få autografen til alle de som var i filmen da de var her så var det jo ekstra fokus på å få litt Harry Potter ting signert.

Det var vanskelig å vite hvordan det ville bli med autografer. Jeg følte meg sikker på at det ville gå greit med de andre skuespillerne, men med tanke på Harry Potter hysteriet var det vanskelig å vite - men jeg skulle bli veldig overrasket.

Da det var før-premiere på søndag fant jeg ut hvor han ville komme ut før han skulle gå inn på den røde løperen, så jeg stilte meg opp i håp om at det ville hjelpe - for inne på den røde løperen stod det flere hundre Harry Potter fans.

Men jeg ble utrolig overrasket, jeg fikk autografen før han gikk inn - men jeg har aldri sett noen som har tatt så god tid. Jeg tror ikke det var en eneste som møtte opp på visningen i Folketeateret som ikke fikk autograf eller bilde av han.

Jeg fikk signert både bilde av filmplakaten og selve filmplakaten, men i tillegg fikk jeg signert et bilde fra Harry Potter, nest siste filmen og autografboka.

Jeg var også invitert på festen etterpå fordi jeg hadde jobbet på Filmfest Oslo, som hadde den første visningen hans. Der var Rupert Grint og de andre skuespillerne også og det var fascinerende å se hvor hyggelig han var med alle som kom bort til han for å prate. Det var absolutt alle sammen, men igjen var jeg overrasket over å se en av europas mest kjente skuespillere stå der å prate seriøst om film og alt annet som måtte komme opp med med alle som turte å gå bort til han.

Jeg var nødt til å forsøke å få tatt et bilde med han, jeg hadde latt meg fascinere såpass mye av hvor generøs han var med de som ville ha autograf - eller bare i det hele tatt å se han. Jeg var heldig å fikk først et bilde av meg og Stig Henrik Hoff og han men til slutt spurte jeg pent om jeg kunne få et med bare han - jeg følte meg litt sånn som Hagrid, bare uten skjegget.

Foto av: Sigurd Moe Hetland

Into the White

 I kveld har filmen "Into the White" premiere her i Norge og det er en helt fantastisk film

Den handler om 2 briter og 3 tyskere som begge blir skutt ned over den norske fjellheimen i begynnelsen av 2. verdenskrig i Norge. Begge gruppene møter hverandre i en norsk fjellhytte og som fiender blir det ikke lett å samarbeide. Filmen handler om begges utgangspunkt og viser to verdener som er veldig langt fra hverandre.

Filmen handler om møtet mellom 2 fiender og hvordan de etterhvert blir kjent med hverandre og etterhvert begynner å få sympati for hverandre. Det er en knakende god film og jeg er veldig fornøyd med både et bilde av den ene plakaten og en ekte plakat signert av alle skuespillerne.

Først fikk jeg ett foto av plakaten signert av alle skuespillerne og regissøren Petter Næss. 

Dette er første gang jeg skriver et blogg innlegg om en hel film og ikke bare en enkel skuespiller, i tillegg til plakaten der jeg også fikk noen bak filmen til å signere. På plakaten har alle dedikert signaturene til meg også, så det var jo ekstra hyggelig.

Her kommer litt om skuespillerne:

Florian Lukas er en tysk skuespiller, kjent fra blant annet Good Bye Lenin!

Rupert Grint som i hovedsak er kjent for en av hovedrollene i Harry Potter.

David Kross har også roller i "War Horse" og "The Reader"

Stig Henrik Hoff kjenner nok de fleste fra filmer som Max Manus og Kautokeino-opprøret.

Lachlan Nieboer som er mest kjent fra TV serien Downton Abbey

Bilde: Sigurd Moe Hetland

Sir Ben Kingsley

Det er filmfestival i Oslo og selveste Sir Ben Kingsley kom til byen i går.

Kingsley er en av Hollywoods største skuespillere og ikke bare har han Oscar for rollen sin som Gandhi, han har også jobbet med noen av Hollywoods største regissører slik som Steven Spielberg, Martin Scorsese og Richard Attenborough. Da han spilte inn filmen Gandhi i India gjorde han en så god jobb at mange sterkt religiøse indere anså han som nærmest et relikvie deres tidligere leder og mange ønsket å berøre han.

Nå er han i Oslo for å promotere den nydelige filmen Hugo som tilsammen fikk 5 Oscar under årets Oscar utdeling.

Jeg var utrolig spent da jeg skulle prøve å få autografen for jeg har lest mye forskjellig om han. Han virker veldig generøs og hyggelig overfor folk som spør om autograf men samtidig har han tidligere vært ekstremt nøye på at man alltid skal kalle ham Sir Ben, slik tittelen hans tilsier.

Men det var ingenting å være engstelig for - jeg traff han først på vei inn til et intervju med NrKs Filmbonanza og da signerte han både bildet av seg selv fra Schindlers Liste og den originale filmplakaten jeg har fra Gandhi.

Jeg var også så heldig å få komme inn slik at jeg fikk høre på intervjuet og da det var ferdig var det bare å haste rundt til fronten av kinoen hvor dette var og prøve å få det siste bildet signert.

Normalt synes jeg ikke det er så flaut å spørre om flere ting signert når jeg først har fått noe, men denne gangen var det veldig spesielt. Han hadde vært så hyggelig at det var litt rart og stoppe han enda en gang og be om mere. Jeg passet på å spørre om han kunne skrive "To Lars" men det ble bare "To L".

Jeg er utrolig stolt av å ha fått autografen til en utrolig flott mann og en fryktelig god skuespiller.

 Bildet av meg og Ben Kingsley er tatt av Sigurd Moe Hetland

Margaret Thatcher

Årets Oscar show er akkurat over og Meryl Streep vant for 3 gang i karrieren en pris, denne gangen for rollen som Margaret Thatcher i filmen Jernkvinnen.

I begynnelsen av filmen ser man at Thatcher signerer en del bøker, derfor syntes jeg det var litt morsomt å finne frem min kopi av "The Path to Power" som ble signert under en boksigneringstur i USA i 1995.

Hun har signert ganske mange av disse bøkene så de er ikke fryktelig verdifulle og jeg vil tippe at de aller fleste som fikk en bok signert har beholdt den, men hun er tross alt verdens første kvinnelige statsminister - og en flott bok å ha i samlingen.

I England er det også meget viktig med titler, derfor legger jeg ved en liten liste over de korrekte tituleringene av Thatcher fra fødsel til i dag:

• Miss Margaret Roberts (1925 – 1951)
• Mrs Margaret Thatcher (1951 – 1959)
• Mrs Margaret Thatcher MP (1959 – 1970)
• The Rt Hon Margaret Thatcher MP (1970 – 1990)
• The Rt Hon Margaret Thatcher, Lady Thatcher OM MP (1990 – 1992)
• The Rt Hon The Baroness Thatcher, Lady Thatcher OM PC (1992 – 1995)
• The Rt Hon The Baroness Thatcher, Lady Thatcher LG OM PC (1995 – )

Roald Aas

Roald Aas var skøyteløper igjennom hele 50 tallet, men var alltid en god nummer to etter Hjallis og Kupper'n, men da han deltok i OL 1960 gikk han helt opp til topps og tok Gull på 1500 meter.

Det kanskje ikke mange vet er at han også var en dyktig syklist. Han vant mye på sykkel, selv om det var skøyter han ble mest kjent for - og som han tok den gjeveste medaljen.

I 1956 ble han også tildelt Egebergs Ærespris, en pris som kun deles ut til de som har hevdet seg i flere idretter.

Siden han var OL gull medaljør var han også medlem i Gullklubben, en klubb for de som har vunnet OL gull hvor man har samling hvert år. I fjor tok jeg turen ned til Oslo Plaza for å få så mange autografer som mulig av disse heltene og jeg føler meg veldig heldig som traff Roald Aas. Bildet over er fra den boken, og den siden over er signert av han og Knut Johannesen.

Aas gikk bort i dag, 83 år gammel, og jeg er stolt over å ha møtt han. Som en kammerat av meg sa så bra: "Det er noe spesielt med heltene fra gamle dager"

Bobby Bare

Jeg har en far som har lært meg å like god country musikk og derfor var det ekstra gøy da jeg hørte at Bobby Bare skulle være med i norsk Grand Prix. For første gang i mitt liv har jeg stemt på en artist i den konkurransen og det var i semifinalen da jeg ville sikre meg at Bobby Bare kom videre til Oslo - for den autografen hadde jeg veldig lyst på.

Det gikk jo heldigvis bra og jeg kjøpte meg billett på første rad slik at jeg var sikker på å komme i nærheten av scenen når alt var ferdig - for den autografen ville jeg ha.

Rett etter showet var det rett frem, og det var heldigvis ingen problem. Bobby Bare er en fantastisk gentleman, og på tross av dårlige bein bøyde han seg ned hele tiden for å ta bilde med fans.

Jeg fikk signert 3 plater som jeg hadde kjøpt på bruktbutikk her i Oslo. Den kuleste av dem er kanskje "Detroit City" som er et tysk opptrykk av hans første plate, fra 1971. I tillegg fant jeg "Folsom Prison Blues" fra 1968 og Memphis Tennessee fra 1973

Karrieren hans strekker seg over 5 tiår og han har skrevet masse kjente sanger slik som "500 Miles Away from Home", "A Dear John Letter" og "I Wanna Go Home" (som egentlig heter Detroit City).

Første gang han var i Norge, var med Chet Atkins, Jim Reeves og Anita Kerr Singers i Njårdhallen i Oslo i 1964. det regnes for å være Norges første store country-konsert noensinne. Han var også den første som hadde countrykonserten på Den Nationale Scene i Bergen

Rammer til LP plater

Her om dagen fant jeg noen spennende rammer på internett, de er tilpasset gamle LP singler. Jeg har en del LP plater og noen singler signert av forskjellige artister og tenkte jeg skulle finne ut hvordan disse tok seg ut på veggen.

Rammene kommer fra England og er laget av plast så ikke den aller beste kvaliteten - men de tar seg veldig bra ut på veggen. De kostet ca 65 kroner stykk noe som gjorde at jeg kunne bestille 3 stk å fortsatt holde meg akkurat under tollgrensa på 200 kroner.

Så da de kom her i går var det bare å finne frem de tre kuleste platene og sjekke hvordan dette ville ta seg ut - og de passet utrolig bra ved inngangen til stua rett ved siden av cd hylla.

De 3 utvalgte platene ble Nora Brockstedts "Alle så nær som a Ingebjørg" (signert og dedikert til min mor - Ingebjørg), Bruce Springsteens "Born in the U.S.A" (signert av Roy Bittan, Garry Tallent, Max Weinberg og Steven Van Zandt i E-Street Band) og sist men ikke minst A-ha's "The Living Daylights" (signert av alle 3).

En genial måte å kunne vise frem flotte cover og kan absolutt anbefales. Problemet er at de ikke er lette å finne, så er det noen som har tips om hvor en kan få slike rammer til en grei pris og kvalitet så hadde det vært flott med et lite hint.

Jeg kjøpte rammene igjennom den engelske Ebay siden, dette er en auksjons side på samme måten som QXL her i Norge. En ting man må huske på når man bestiller fra utlandet er at alle forsendelser over 200 kroner (eksl. porto) er moms pliktige, noe som gjør at man bør holde kjøpene under denne grensen.

Dette er en ganske enkel utgave av rammene, man kan finne mye flottere og mere profesjonelle rammer - spesielt i vanlig størrelse for LP plater. Det jeg har her er singel utgavene som har nesten halve størrelsen av en full LP utgave.

Big Dipper her i Norge selger blant annet en av de flotteste utgavene av LP rammene, men disse koster da også veldig mye. Det er derimot ikke overpris da rammene stort sett koster det samme i England også.

Håndballjentene

Rett før jul i år vant damelandslaget i håndball VM i Brasil - en skikkelig folkefest der over 2 millioner så på finalen på TV2. Dette var over en halv million mere enn forrige rekord TV2 hadde - idol finalen i 2005.

Dette var fryktelig gøy å følge med på, ikke bare for spenningens skyld rent sportslig men fordi jeg hadde god kontakt med en jeg kjenner som var der borte - og han hadde vært så hyggelig at han tilbød seg å skaffe autografer til meg. Han hadde skrevet ut lagoppstillingen på et ark og etter hver kamp fikk han litt flere autografer og til slutt var alle sammen med. Gjett om jeg gledet meg til han kom hjem og jeg skulle få dette arket. En veldig stor takk til Lars for den fantastiske gaven.

Men jeg klarte ikke å vente helt til han kom tilbake - så jeg tok meg en tur ut på Gardermoen da jentene kom tilbake med et lagbilde fra feiringen av gullet. Håpet var å få så mange som overhode mulig men selvfølgelig klarte jeg ikke å få til det. Jeg møtte opp en liten stund før flyet skulle komme, men gjett hvem som ikke hadde rukket flyet? Joda, da jeg kom til Gardermoen satt jentene langt nede i Europa og ventet på neste fly.

Men har man først tatt turen så gir man ikke opp så lett, så jeg slappet av med en god avis og utenom en brannalarm som gjorde at alle måtte forlate bygget så var det helt greit å kunne vente inne i motsetningen til vanlig hvor man må stå ute.

Men da de kom var det mange som var stresset for ikke å rekke neste fly, og jeg klarte alle unntatt Kari Aalvik Grimsbø, som hastet videre i håp om å rekke et fly - men jeg har den på arket fra Brasil, så det gjør ingenting selv om jeg er litt sånn perfeksjonist.

Det som er stress når man skal skaffe så mange autografer på kort tid er at man ikke hele tiden klarer å få med se hvem man får og ikke. De mest kjente klarer jeg å skille ut at jeg har eller ikke - men jeg hadde et lite triks i ermet som viste seg veldig nyttig. Jeg kjøpte inn en mengde med marsipansjokoladen Gullbar og gav en til hver av dem jeg fikk autografen til - og glemte jeg hvem jeg hadde fått ble jeg flere ganger reddet av at de hadde en Gullbar i bagasjevogna. Dessuten var det noen av jentene som ble veldig glade for denne også - så da fikk jeg gitt litt glede tilbake for gleden ved å se Norge vinne VM.

Tor Bomann-Larsen

Julen er over og mange har sikkert fått mye rart under juletreet. Jeg fikk et spørsmål fra kona før jul om jeg ville blitt glad om jeg fikk en autograf til jul, og jeg ble med en gang veldig skeptisk.

Det finnes ekstremt mye falske autografer ute på markedet, og autografene trenger ikke være ekte bare fordi selger genuint tror den er ekte. Alle vet vi jo hvor ekstremt naive enkelte mennesker er - så hvordan skal man kunne vite om en ukjent selger har blitt lurt av en profesjonell forfalsker tidligere?

Så jeg sa ganske klart ifra - hold deg unna, så derfor var overraskelsen stor da jeg faktisk fikk noe signert og som jeg til og med ble positivt overrasket over.

Jeg er veldig glad i bøkene til Tor Bomann-Larsen og har flere av dem fra før av, men har ikke tatt meg tid til å få noen av dem signert. Jeg har autografen, men kun i en autografbok - så det å ha denne boken signert var jo veldig morsomt.

En artig detalj er jo at han har tegnet Kong Haakon i tillegg til signaturen - det er kanskje ikke mange som tenker over men Bomann-Larsen er en habil tegner og har både vært avistegner og gitt ut tegneseriebøkene om Fridtjof Nansen.

Boka i seg selv har jeg dessverre ikke hatt tid til å begynne på enda men gleder meg virkelig.

Mere perfekt julegave kan vel ikke en autografsamler få?