Coldplay

I går var Coldplay en tur innom Norge for å spille smakebiter fra sitt nye album "Mylo Xyloto" og det var virkelig det man kan kalle en snarvisitt. Thomas og Harald fra Senkveld hadde sikret seg muligheten til å gjøre konserten om til en "Senkveld Spesial" så hele konserten kommer visst på TV i jula.

Det er ekstremt sjeldent at man får muligheten til å høre Coldplay på en så liten og intim scene som Sentrum Scene som kun tar 1500, og køen for å komme inn gikk rundt hele bygget - og jeg har aldri sett så mange "små kjendiser" i en konsert-kø noen gang, gøy at man ikke alltid kan snike seg inn bakveien bare fordi man heter Slettemark eller Lilleheie (ikke det - de hadde vel ikke fått billettene til den lukkede konserten uten navnet sitt så jeg skal vel ikke si så mye)

Men kjappere besøk enn gårsdagens skal du leite lenge etter. Klokka var ikke mye over 1400 da de landet på Gardermoen i sitt privatfly og rett over klokka 1900 var de på vei tilbake til privatflyet for å reise hjem til dagens to konserter i London. Da hadde de rukket en intimkonsert på 1 time, fult intervju med Thomas og Harald til Senkveld Special i tillegg til medier fra alle de nordiske landene.

En kammerat av meg stod der da de kom, men da hadde de tydeligvis ikke enset han selv om han var eneste som prøvde på autografen så håpet var virkelig ikke stort da de skulle reise. Heldigvis hadde de tydeligvis hatt ett hyggelig besøk og var i virkelig godt humør da de gikk så denne gangen var det en helt annen tone overfor oss som stod der. Nå var det dessuten kommet en god gjeng av de ivrigste konsertdeltakerne noe som gjorde at vi nok var en 20-30 stk noe som sjeldent er bra. Jo flere som skal ha autografen jo mindre sjanse. De fleste stilte opp på bilder og klemte i vei på hylende småjenter og jeg fikk albumet mitt signert av alle sammen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde noen plater av dem fra før så jeg måtte løpe en tur innom Platekompaniet. Der hadde de heldigvis en lite EP - og jeg elsker de gode gamle platene fremfor CDer som både er små og kjønnsløse.

Det er ikke akkurat de mest imponerende signaturene, men her er altså Chris Martin, Guy Berryman, Jonny Buckland og Will Champion.