Veronica Maggio

En hovedregel på denne bloggen er vel egentlig at jeg skal legge ut autografer jeg selv har fått tak i - men her kommer et lite unntak (ingen regel uten unntak heter det jo).

Det er ikke fordi Veronica Maggio er noen superstjerne og jeg er kjempe misunnelig fordi jeg ikke fikk den - men rett og slett fordi det er en morsom historie.

En kammerat av meg som heter Kjell er utrolig stor fan av Maggio - og spesielt "Måndagsbarn". I kveld skulle hun ha ekstrakonsert på Sentrum Scene etter at hovedkonserten som gikk i oktober på Rockefeller ble utsolgt alt for tidlig. En må jo kunne si at hun er ganske populær da.

Jeg er ikke noen stor fan og hadde ikke noe å få signert så jeg hadde ikke tenkt og ta turen, men jeg og en kammerat tok med oss Kjell for å se om vi kunne hjelpe han slik at han fikk autografen. Vi gikk ned til Sentrum Scene 3 timer før konserten og tenkte at nå hadde vi god tid.

Det var så godt som helt tomt rundt oss og vi satt der i halvmørket å snakket sammen og plutselig begynte sistemann som var med å peke febrilsk på ei jente som kom gående helt alene med trillebag. Det er henne! halveis gestikulerte han til Kjell og vi ble alle helt forfjamset fordi vi hadde ikke lagt merke til at hun gikk forbi. Heldigvis tok det litt tid for henne å få noen til å åpne døren hun skulle inn så Kjell fikk summet seg og løpt bort til henne for å be om autografen - og hun var riktig så hyggelig. Vil du ha autografen min? var vel det første hun spurte overrasket om.

Kjell fikk autografen og var overlykkelig over å ha fått fortalt henne hvor mye han likte musikken hennes - og hun virket oppriktig smigret.

Dette var virkelig en helt spesiell kveld. Jeg har uten unntak sett stjerner komme med bil og stort oppbud av mennesker rundt seg - men her kommer hun altså tuslende, helt anonym og med en trillekoffert som om hun skulle ut på tur. Ikke en person å se i nærheten og 3 timer til konsert.

Det ble med den ene autografen til Kjell i kveld - men så har ikke han pratet om stort annet heller så vi må jo kunne si at det var et veldig vellykket forsøk.

Coldplay

I går var Coldplay en tur innom Norge for å spille smakebiter fra sitt nye album "Mylo Xyloto" og det var virkelig det man kan kalle en snarvisitt. Thomas og Harald fra Senkveld hadde sikret seg muligheten til å gjøre konserten om til en "Senkveld Spesial" så hele konserten kommer visst på TV i jula.

Det er ekstremt sjeldent at man får muligheten til å høre Coldplay på en så liten og intim scene som Sentrum Scene som kun tar 1500, og køen for å komme inn gikk rundt hele bygget - og jeg har aldri sett så mange "små kjendiser" i en konsert-kø noen gang, gøy at man ikke alltid kan snike seg inn bakveien bare fordi man heter Slettemark eller Lilleheie (ikke det - de hadde vel ikke fått billettene til den lukkede konserten uten navnet sitt så jeg skal vel ikke si så mye)

Men kjappere besøk enn gårsdagens skal du leite lenge etter. Klokka var ikke mye over 1400 da de landet på Gardermoen i sitt privatfly og rett over klokka 1900 var de på vei tilbake til privatflyet for å reise hjem til dagens to konserter i London. Da hadde de rukket en intimkonsert på 1 time, fult intervju med Thomas og Harald til Senkveld Special i tillegg til medier fra alle de nordiske landene.

En kammerat av meg stod der da de kom, men da hadde de tydeligvis ikke enset han selv om han var eneste som prøvde på autografen så håpet var virkelig ikke stort da de skulle reise. Heldigvis hadde de tydeligvis hatt ett hyggelig besøk og var i virkelig godt humør da de gikk så denne gangen var det en helt annen tone overfor oss som stod der. Nå var det dessuten kommet en god gjeng av de ivrigste konsertdeltakerne noe som gjorde at vi nok var en 20-30 stk noe som sjeldent er bra. Jo flere som skal ha autografen jo mindre sjanse. De fleste stilte opp på bilder og klemte i vei på hylende småjenter og jeg fikk albumet mitt signert av alle sammen.

Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke hadde noen plater av dem fra før så jeg måtte løpe en tur innom Platekompaniet. Der hadde de heldigvis en lite EP - og jeg elsker de gode gamle platene fremfor CDer som både er små og kjønnsløse.

Det er ikke akkurat de mest imponerende signaturene, men her er altså Chris Martin, Guy Berryman, Jonny Buckland og Will Champion.

Arnold Schwarzenegger

The Governator, eller bedre kjent som The Terminator er på besøk i Oslo for å snakke pent om miljøet på miljøkonferansen "Zero11". Etter hva media har fortalt er han visst en av de politikerne i USA som har fått igjennom flest miljøtiltak igjennom historien, og det er jo absolutt noe å være stolt av. Det vi trenger er jo politikere som får gjennomført tiltak og ikke bare prate bra om dem slik som Al Gore og andre "miljøaktivister" der det virker som om det er mere et image og noe man ønsker å tjene masse penger på.

Jeg tok turen opp å besøkte han på Grand Hotel og der fikk jeg signert filmen "Conan" som var filmen som virkelig fikk fart på karrieren til Arnold i Hollywood.

Men Arnold er tydeligvis mye mere enn bare muskler. Han har vært guvernør i California i nesten 8 år og han er visst meget kunnskapsrik. I går var han en tur i konferanselokalene for å kjøre igjennom talen sin i sin helet for å være godt forberedt, og ifølge en av de få som var der imponerte han stort med mye kunnskaper om Norge i tillegg til at han gikk igjennom hele talen på 1 time - uten manus.

Det hadde vært spennende å hørt talen i morgen - men jeg syntes prisen for å komme inn er litt i stiveste laget. Man må tydeligvis være steinrik for å kunne få lov til å engasjere seg i miljøspørsmål, eller i det minste for å høre på andre som er engasjerte - for prisen er 3580 pluss moms, noe som vel ikke er akkurat imponerende folkelig. Det skal også sies at man kan få gode rabatter om man jobber i partipolitiske organisasjoner eller miljøorganisasjon/stiftelser - da koster det "bare" 1580 pluss moms

Dessuten er det jo festlig å se at Petter Stordalen og hans hotellkjede er inne som hovedsponsor for "Zero11" og han benytter jo selvfølgelig anledningen til å invitere alle vennene sine hjem til seg for å møte Schwarzenegger. Ironien er jo at konferansen holdes på et av hans hoteller - men Schwarzenegger finner tydeligvis ikke hotellet hans bra nok siden han har tatt inn på Rica hotellet Grand Hotel.

David Beckham

Jeg har opp igjennom samlet sammen veldig mange signerte drakter. I hovedsak er det fotballdrakter, men også noen andre.

Den 15 november skal jeg ha en utstilling ved Fredrikstad Fotballmuseum, og derfor driver jeg på å går igjennom hele samlingen min for fotball-relaterte ting. Jeg kommer derfor til å presentere en del fotball relaterte autografer her fremover slik at en kan få se litt av det som dukker opp på denne utstillingen. I går skrev jeg om Sonja Henie og det er vel få som vet at hun faktisk har spilt fotballkamp på Frogner - men det var mange tiår før den organiserte damefotballen.

I dag tenkte jeg at jeg skulle begynne en signert landslagsdrakt fra David Beckham.

Jeg har møtt Beckham en gang tidligere, da han var i Trondheim og hadde spilt mot Rosenborg i 2005. Jeg fikk en Real Madrid drakt signert - og det er noe av det flaueste jeg har gjort. Da jeg skulle kjøpe drakt var det rett og slett ingen butikker i Trondheim som hadde noen igjen - eneste som solgte var de som solgte falske drakter. Det er forsåvidt greit med tanke på at prisen ble ganske hyggelig - men det er utrolig flaut å stå der å få en falsk drakt signert av flere fra laget.

Denne drakten her derimot kjøpte jeg fra en auksjonshus i USA. Dette er noe så flott som en landslagsdrakt laget for bruk for David Beckham. I England er det veldig vanlig at draktene spillerne bruker er av en helt annen kvalitet enn hva supporterdraktene er, noe som i seg selv er litt tåpelig da supporterne bruker de samme draktene i lang tid mens en fotballspiller bare bruker drakten i en kamp.

Dette er noe så kult som en spillerdrakt laget til bruk for David Beckham i forbindelse med landskampen mellom England og Hellas i 2001.

De med over gjennomsnittet kunnskap om fotball vil automatisk kjenne igjen denne kampen - det var i denne kampen Beckham scoret et av sine mest kjente mål - og det var dette målet som sørget for at England kom til VM i 2002.

Hadde dette vært drakten han hadde på seg under kampen ville jeg nok vært en holden mann nå - men den drakten henger på Uniteds museum i Manchester. Dette er derfor en av reservedraktene som ble laget. Det lages alltid 2 drakter til hver kamp - men om det i dette tilfellet har blitt laget flere i ettertid er jeg usikker på. Denne drakten har ifølge auksjons stedet tilhørt Beckham men det er som sagt ikke drakten som ble brukt. Det er ikke så usannsynlig med tanke på at den er utstedt av det engelske forbundet - altså ingen supporterdrakt.

Sonja Henie

Det er noen dager siden jeg har skrevet sist - men jeg kan jo ikke gi meg nå som jeg er så godt i gang.

Siste tilskudd i samlingen er dette flotte bildet av Sonja Henie, Norges store skøytedronning og Hollywood-stjerne.

Av og til dukker det opp slike gjenstander på Ebay - og vedkommende som solgte det fikk ikke høye bud rett og slett fordi han ikke visste hva han hadde. Han var klar på at han ikke visste om dette var en ekte autograf eller om den var et stempel. Nå er jeg ganske sikker på at Sonja Henie ikke brukte stempel - men i dette tilfellet er det veldig greit da det er tydelig at det er forskjellig trykk på signaturen. Det gjør at dette enten er skrevet for hånd - eller med en autopen.

Autopen er en maskin som er programmert til å skrive en bestemt signatur - den ble kommersielt tilgjengelig på slutten av 30 tallet og den ble blant annet brukt av Harry Truman. I dag er autopen veldig vanlig - og det er vanskelig å kjenne igjen, men den har ofte samme trykk over alt, den er veldig jevn. I dette tilfelle er jeg veldig sikker på at hun ikke brukte dette - det er rett og slett for tidlig.

Så har man jo sekretær, noe som har vært populært i alle år. Så lenge man var eller er så populær at man får så mye fanpost at en ikke har mulighet eller ønsker å jobbe seg igjennom det selv har vi hatt sekretærer. Presidenter slik som John F. Kennedy brukte dem så ofte og enkelte var så gode at mange ikke tørr å verifisere hans signaturer lengre. Walt Disney ba ofte sine artister å signere bilder for han når de hadde ledige stunder - og dette er kanskje et av de få tilfellene der enkelte falske autografer faktisk kan være verdt en del. Jeg så for en tid tilbake en Disney autograf skrevet av en av hans mest kjente artister gå for et par tusen kroner. Dette er vel heller et resultat av at signaturen har blitt noe mere enn et personlig navntrekk - det var en logo.

Donald Duck får autografen til Soja Henie i "Autograph Hound"

I tilfellet Sonja Henie har jeg aldri hørt at hun brukte sekretær, men jeg tviler på at hun hadde dette selv om hun på et tidspunkt tjente så mye penger at hun var en av verdens rikeste kvinner. I denne tidlige perioden av Hollywood var det vanlig at filmselskapene hadde egne sekretærer som skrev for alle deres stjerner. På denne tiden skrev stjernene kontrakter med filmselskapene for et visst antall år eller filmer - og Sonja Henie hadde en langtidskontrakt med Twentieth Century Fox. Selskapene var tjent med at folk som skrev inn til dem fikk noe slik at de fortsatte og følge deres stjerner. Jo større en stjerne ble jo bedre ble jo dette for selskapet som "eide" dem. Sonja Henies signatur er derimot veldig lett og gjenkjenne og jeg er hundre prosent sikker på at denne er hennes og ikke en studio sekretær som var vant med og skrive mange forskjellige signaturer.

Så der ble det hele til en liten innføring i de mange problemer rundt det med autografer. I dag har vi dessverre også et stort problem med falske autografer - det er dessverre alt for mange som har skjønt at de kan svindle folk ved å bruke pennen selv. Med gamle autografer som denne er det litt lettere for man kan fort se om det er skrevet med gammelt blekk eller en ny kulepenn men det er ikke lett med ting som er skrevet de siste 20-30 årene. Nå har jeg sett mye rart, og det er jo alltid moro med folk som selger "Muppet Treasure Island" filmplakat signert av Jim Henson (som døde 6 år før filmen kom ut) og jeg ser også alt for ofte signerte bilder fra Batman signert av Heath Ledger som døde flere uker før filmen kom ut. Det i seg selv er selvfølgelig ikke umulig - pressefotoene kommer ofte ut lenge før filmen (jeg har hatt pressefotos signert opp til 6 måneder før filmen kom på kino) men hvis alle bildene jeg har sett fra Batman virkelig har vært signert av Ledger kan han jo ikke ha gjort noe annet de siste ukene av livet sitt, noe jeg tviler veldig på.

Når jeg kjøper autografer fra de siste 30 årene kjøper jeg kun fra troverdige selgere - enten det er kjente auksjonshus eller mennesker som har en veldig troverdig historie om hvor autografen kommer fra.